søndag 10. januar 2010

Kjære Frank

Kjære Frank.
Vi har vært gjennom mye sammen.
Du er alltid med meg når jeg skal bort, om jeg så bare skulle overnattet hos bestemor eller i stua hjemme eller om jeg skal langt bort.
Du er perfekt som pute og reisekamerat.

Men selv om du prøver veldig hardt og gjør ditt absolutt beste, så vil du aldri kunne ha like varm og myk hud som han, ikke ha en armkrok hvor man kan slumre, ikke ha et hjerte man kan kjenne slå, ikke ha tykt hår som lukter godt, ikke ha armer som kan holde rundt meg eller en munn som kan snakke med meg og få meg til å le eller hviske søte ting i øret mitt.

Men takk uansett, for at du prøver.