Shiet.

Kjenner meg så jävla emo igjen.
Det skal ingenting til för jeg bare poff og blir kjip.
Er så på kanten hele tiden.
Vil regne med at det er fordi det er to måneder til Dan drar, og at han skal feire nyttår i jävla Kläppen og at det ikke var snakk om höre med meg först og at jeg kjenner meg ekstra feit og ekkel for tiden og kjip og pengelös og fremtidslös og arbeidslös og hjernelös.
Og jeg savner Sally. Noen ganger er hun den eneste som forstår.

Jeg har en hemmelighet. Aktig.

Denne byen- jeg fikser ikke det, bare fiks meg opp- ja, fikser du det?
Vondt som faen, men det hører vel med, kjører deg opp for å kjøre meg ned.

Minst doesn't live here anymore

Jippi!
Sist fredag fikk jeg et realt sjokk da vi var hjemme hos en bilfyr i Mariestad, og Dan og Johan prater fornöyd om at de skal väre borte i MINST seks måneder ('man skal jo rekke å väre der litt også,höhö', 'hvem vet hva som skjer höhöhö'), og det kom som et pittelite sjokk på meg.
Her har jeg vandret rundt i mine egne tanker og prövd å krympe seks måneder. Typ, dele det opp litt så det ikke virker som så lenge. Det lille ordet 'minst' gjorde alt feil. Hvor lenge er 'minst'?
Minst seks måneder? Er det seks måneder og to uker?
Ni måneder?
Halvannet år?
Ti år?
Hvem vet.
Hvis man legger sammen minst seks måneder med et jobbtilbud som innebärer reise bort annenhver måned når man er tilbake, virket fremtidsutsiktene heller kjipe.

MEN!
Nå er altså minst fjernet fra planen, og det fordi Dan fikk permisjon fra jobben, så han må väre tilbake et bestemt tidspunkt (pluss,jippi, han vil altså gå tilbake til den gamle jobben. Ingen oljerigg-aktig arbeidstid).
En liten smule lettere i dag.

Valiumsvalsen

Bruker tiden til å höre på John Olav Nilsen & Gjengen,Valiumsvalsen.
Var litt ambivalent når jeg först hörte han, en temmelig obvious Håkan Hellström-fan, men det har vokst på meg.

Akkurat nå, om man ser bort fra usikkerhet ang. det meste, er tingenes tilstand behagelig.
Det er höst. Jeg elsker höst. Den desidert fineste årsiden.
Hösten gjör noe med meg. Jeg vil löpe gjennom ksogen som er röd og oransje, jeg vil höre på The Cure på repeat, jeg vil tupere håret og bruke masse sminke, väre en hulder men samtidig vil jeg väre innendörs og bake, lage eplemos og saft. Jeg vil ha fletter og blomstrete kjole og leke gamledager. Jeg vil spise eplekake jeg har laget selv og ha stearinglys i alle rom. Jeg vil ha lyng og blader til pynt. Jeg vil ha verdens fineste prinsessekåpe og glitter og magi.
Jeg vil ha Håkan Hellström, Joy Division, David Bowie og The Glove.
Hösten er min, og
Jag vill ha allting.

See,the luck I´ve had can make a good man turn bad

Nå får ting ordne seg snart syns jeg.
Om jobb kan falle på plass blir jeg veldig,veldig glad,og lettet.
Det her funker nemlig ikke mer.
Jeg skjønner nå hvor kjipt det er å være arbeidsledig,og kjip og freeloader-aktig man føler seg.
Det er IKKE sweet.
Jeg har drøyd det altfor lenge og det svir litt,men nå er det bare å kjøre på.

Best excuse ever

'Kan ikke du sove her i natt da?'
'Näh,er nödt til å dra hjem og fikse autogiroen på husleia'.

Gahhh

MÅ.SKAFFE.JOBB.
F-R-U-S-T-R-E-R-T