Selv om jeg til vanlig ikke syns ting som parmiddager og ting som omhandler kun de som er par er så särs göy eller hyggelig eller interessant, så feiret jeg faktisk seks måneder sammen med Dan i går. Markerte at vi er et par, liksom. Noe jeg ikke vanligvis liker.
Nuvel.
Det var hyggelig, og egentlig litt viktig for meg.
Når vi först möttes var Dan veldig bevisst på at han overhode ikke var interessert i å gå inn i et forhold så kort tid för han skulle reise bort.
Det sa han aldri rett ut, så når jeg spurte han (kleineste moment ever) 'ehh,hva er vi liksom?' og svaret alltid var 'vet ikke' eller 'kan vi ikke bare ta en dag av gangen?' ble jeg jo lettere usikker, i og med at jeg hadde ansett han som min ganske lenge.
For ikke så altfor lenge siden ringte en kompis av Dan og lurte på om, var det ikke sånn at dama hans bodde i Köbenhavn?
Min endelige bekreftelse. Jeg var DAMA når jeg bodde i Köbenhavn (noe som var ca. de to förste ukene vi kjente hverandre, så flyttet jeg hjem igjen).
Anyways.
Seks måneder. Har gått passe fort. Shame at de neste seks ikke vil det.
Hörer at tiden flyr i når man ligger i fosterstilling, liksom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar