OK..

Ok, jeg har en slags... tilståelse å komme med. Det er veldig kleint, og jeg har prøvd å holde det hemmelig en stund nå men det lar seg rett og slett ikke skjule lenger.
Jeg har blitt glad i... zumba.
Av alle ting.
Jada, joda. Jeg veit at det ikke er helt my thing.
Men jeg liker'e. Det tar en time, men det er en kjapp time. Man får se teit ut og være altfor stiff scandinavian. Og man blir svett. Og etter en time er du ferdig. Du får en eller annen hysterisk berte til å lure deg til å (som det så fint heter) gi alt. Og så kan du dra hjem. Finito.
De første gangene jeg prøvde det hadde jeg klump i halsen og tårer i øynene fordi jeg syns så synd på meg selv. Men nå skjønner jeg at jeg kanskje heller vil vrikke hysterisk på rompa i en time og kalle det for trening og så være ferdig for dagen enn å presse meg selv på tredemølla (hvilket jeg ikke egentlig klarer). Så det så.
Nå er det ute.




Haha, jeg VET det er töntig og ""lettere"" hysterisk, men hey- det syns jeg nesten at all trening er. Så jeg kan like gjerne bli med gladlaks-gjengen som driver med zumba :P