Krank?

Dette var dagen da jeg sto opp i god forvissning om at jeg skulle til Frederiksberg Rådhus og ordne en del essensielle ting,som sygekort,adresseendring m.m.
Slik skulle det ikke bli.
La meg bare først si at 2009 har fått presis samme 'gode' pangstart som 2008 fikk..
Anyways,jeg sto opp i leiligheten til Ina.
Michelle skulle til tannlegen og Ina dro til biblioteket for å lese til eksamen.
Jeg spiste rugbrød med frikadeller og alt virket tilsynelatende som vanlig.
Men,ååånei da.
Ca. tre biter inn i rugbrødet kjente jeg at jeg egentlig følte meg litt uggen.
Hm,tenkte jeg,måske er jeg allergisk mot blåskjell?,og fryktet i mitt stille sinn en reaksjon ala det pappa får når han spiser kamskjell.
Men det var visst ikke det heller.
Helt ut av intet ble jeg slått tilbake av kraftig kvalme,magekramper så sterke som jeg aldri før har vært i nærheten av å ha og svimmelhet.
Jippi,tenkte jeg videre,jeg har jo hele 37 øre igjen på kontantkortet og får ikke ringt en eneste sjel.Ikke at jeg vet hvem jeg skulle ha ringt,Ina trengte å lese til eksamen og jeg ville ikke forstyrre.
Men så ringer Ina meg,i grevens tid,mens jeg ligger som en orm på gulvet og jamrer meg slik jeg ellers aldri ville gjort,og jeg sier hjelp meg,hjelp meg,jeg tror jeg er blitt alvorlig syk.
Ina tar affære og ringer Michelle,men jeg klarer ikke å vente.Bear in mind,dette var smerter som jegaldri før har vært i nærheten av å kjenne,det var umulig å finne en komfortabel stilling som lindret smertene,og reiste jeg meg fikk jeg oppkast i munnen umiddelbart.
Jeg ante ingen annen råd enn å ringe ekte hjelp,i DK alarmsentralen på 112.
Som om det ikke er vanskelig nok å forstå mumledansk over telefonen,snakket denne mannen ekstremt potet-aktig,men jeg fikk dog beskjeden 'jegtrengerhjelpfordijegharsåutroligvondtogdetvilikkegiseghuhuhuuuuhukomfortværsåsnill' igjennom.
Heldigvis kom Michelle akkruat når jeg kjente meg som kleinest,og hun passet på meg mens jeg bare lå der og gråt og skrek og jamret verre enn katter som sloss.
Enden å historien er at jeg blir kjørt inn til Frederiksberg Hospital (selvsagt med en meget kjekk dreng på laget..just my luck),og de sjekker masse forskjellige ting (som de jeg kjenner sikkert får høre om senere .. :P ),og det var visst ikke noe alvorlig.Takk gud.Jeg har jo hatt lignende 'anfall' før,men dette var så ekstremt at jeg virkelig ikke ante hva jeg skulle ta meg til.
Nå er jeg hvertfall mye,mye bedre,og selv om det tok litt tid,fikk jeg god behandling mens jeg var der,og et par resepter som kan komme godt med en stund :)
I morgen tidlig drar jeg hjem,og håper på litt slæpp åff med mine homies fra 'fjern' og nær.
Ha en trivelig aften :)